Et digitalt trykk er etter definisjonen: et trykk som har delvis eller helt blitt fremstilt ved hjelp av digitalt utstyr.
Med denne forholdsvis vide definisjonen som utgangspunkt er det mye som er digital kunst, eller som befinner seg innenfor definisjonens rammer. Hvor datamaskinens fødsel kunne tilby oss enorme maskinerier som kunne regne ut det samme som en kalkulator kan nå, har vi i dag nærmest uante muligheter til å datagenerere og manipulere det man måtte ha som utgangsmateriale.
Det som en gang hadde vært håndfast og konkret, hvor kanskje timevis med retusjering for hånd av billedmaterialet var en del av hverdagen, kunne man plutselig bruke ulike dataprogrammer som ville gjøre samme nytten, på mindre enn halve tiden. Det er liten tvil om at datamaskinen og digitalt utstyr har forandret og forenklet mange prosesser på vei mot det endelige produktet. Kunstnere har tatt i bruk disse hjelpemidlene for å sette sitt eget særpreg på de bilder de måtte bearbeide. Det digitale er blitt en del av hverdagen ettersom vi setter større krav om effektivitet og kvalitet.
Selv om det digitale i kunsten er av nyere tradisjon og i stadig utvikling, står det i samsvar med at kunstnerne selv er gode til å fremme egne hybrider og nye måter å bruke de forskjellige digitale verktøy på. Det digitale trykket er godt integrert i hverdagen og kunstverden generelt, men man har likevel store utfordringer innen området som utvikler seg i et hurtig tempo. Vi ser gjerne til at alt skal gå raskere, men ting tar fremdeles tid. Vi er kanskje kun i begynnelsen av en prosess som har passert oss i rekordfart de siste 30 årene. Det blir årlig satt av milliarder til videre produktutvikling, noe som gir raske resultater. Trenden har gått i at maskinene blir mindre men øker sin kapasitet og yteevne. Produktene blir også billigere å kjøpe inn, slik at de fleste skal ha tilgang på utviklingen.
I dagens velstands Norge ser man gjerne at de fleste familier har sin egen datamaskin, printer, skanner og gjerne et digitalt kamera. Dermed oppstår også helt nye problemstillinger i forhold til varighet av blekkpatroner, rettigheter av arbeidet, tilgang til kunstverket og når det digitale faktisk er kunst.
Fremtiden vil i alle tilfeller gi oss nye måter å se og oppleve kunst på. Det globale internett brukes ved å formidle tekster og billedmateriale, og virtuelle gallerier er også et sett å vise frem sine arbeider på.
Om ikke datamaskinen og de digitale hjelpemidlene har forandret vår måte å se verden på, vil jeg påstå at internett har klart det uten tvil. Alt virker bare så utrolig nærme idet man har tilgang på millioner av bilder og tekster som ligger på en server et sted. Det er viktig at man ikke misbruker de mulighetene det globale nettet gir oss, men at vi ser utfordringene på godt og vondt. Vi er enda ikke fullstendig klar over hva den digitale hverdagen har gitt oss. Som en gyllen nøkkel til en samlet kommunikasjon og global samhørighet, vil det bli interessant å følge den kommende utviklingen.
Joakim Lund 2005 – Utdrag fra Masteroppgaven “Gammel Dames Ansikt”.
DIGITAL PRINTMAKING
Joakim Lund has been exploring the different forms of digital printmaking. He finds his inspiration from all eras of time, with his recent work being heavily influenced by the 1920’s and 1930’s Art Deco movement. Joakim latest digital creations have put him at the forefront of the art form, with the use of his subtle and timeless kaleidoscopic imagery. His work may feel distant, but still holds onto a quality of closeness and intensity.
Joakim believes that the printmaker can now choose to be dependant on the computer and encompass the power of our generation’s software revolutions, which has produced software packages such as Photoshop and Illustrator. Throughout the world the digital printer has become the tool of choice and necessity for visual artists to produce / reproduce their work. This opens the question about the use of modern digital printmaking “Who is the printmaker?” or even: “Who is the Artist?”
During the digital process Joakim has discovered, as an artist, that he can use the technology to refine his art. He is able to fail more, and can just press the “undo” button to change it – which makes the possibilities endless. Joakim feels that printers are now so advanced that they can help to give us beautiful pieces of art. His tool of choice has become the Epson printer which supposedly gives his work a one hundred year warranty. Even though his work is modern it still needs to be treated with care, and not displayed in direct sunlight as it will reduce the colour quality like any other one hundred year old master piece.