Bader i kunst

160 millioner kroner dryppes til Den kulturelle skolesekken rundt omkring i landet. I Tysværtunet blir tørre tall til våt fornøyelse.

TYSVÆR: I løpet av mai og juni vil 1.200 sjuendeklassinger fra Tysvær, Haugesund og Karmøy oppleve samtidskunst i Tysværtunet. Både over og under vann – takket være Den kulturelle skolesekken, som nyter godt av overskuddet fra Norsk Tipping.
Regjeringen har bestemt at 160 millioner kroner skytes inn for 2005/2006. Det er 40 millioner mer enn i fjor.
Målet er å gi næring til den kulturelle grobunnen for elevene i grunnskolen. Rogaland tildeles 9,7 millioner, som er 3,5 millioner mer enn i fjor. Hordaland-elevene får 10,1 millioner, en økning på 3,6 millioner.

Internasjonalt

Flere hundre elever fra Haugesund og Karmøy boltret seg i går fysisk i åndsverk laget av seks kunstnere. En finne, en portugiser og fire fra Norge har bidratt til Tysvær kunstlags utstilling «Naturlige fenomener». Utstillingen blir værende i storstuas kriker og krør fram til 19. juni, og er åpen for alle.
Kunstneren Bernhard Østebø står for praktisk tilrettelegging av utstillingen, sammen med Liv Sørvaag og Marit Fjetland, mens Joakim Lund og Hege Tapio er kuratorer med ansvar for det kunstneriske innholdet.
Nordmannen Marius von der Fehrs installasjon i bassenget består av alt fra lyder under vann og videoopptak av været utendørs, til gåter i store fargerike bokstaver klistret på vinduene.
Før de unge kunstkonsumentene slippes løs i fri utfoldelse i vannet, blir de bedt om å ligge stille og lytte til klangene som strømmer ut av høyttalerne under vann.

Døde menn

– Merkelige lyder. Noe er fint, noe er grusomt, skrikende og skummelt, sier Line Merethe Grinde (13).
– Ikke akkurat musikken fra Idol, sier Andrea Lindtner (13). Sammen med medelever fra Hauge skole på Torvastad fikk de mulighet til å diskutere opplevelsene – også med kunstneren selv.
– Noen hører døde menn under vann. Noen liker lydene, andre sier de synes det er forferdelig og mener det ikke er kunst. For meg er det givende å få sånne tilbakemeldinger. De bekrefter at de unge responderer og har en opplevelse av kunsten, sier von der Fehr.
– Kjekt å oppleve kunst på denne måten. Jeg går ikke så ofte på utstillinger, sier Odd Nordal (13).

Sterke meninger

I deler av Tysværtunets tørrere gemakker er det stilt ut grafikk, skulpturer og mer tradisjonelle verk.
De unge blir vist rundt av kunstnerne selv, som forteller om arbeidenes tilblivelse, teknikker og ber elevene sette ord på inntrykkene.
Foran et bilde hvor kunstneren Kristine Davik har brukt spraymaling, sier en av elevene at dette kunne selv han klart å lage. Sånne kommentarer blir leder Sissel Andsnes av Kulturskrinet i Karmøy glad for å høre.
– Det viser at kunsten engasjerer. De unge blir provosert og stiller seg ikke likegyldige til det de opplever. Formålet med Den kulturelle skolesekken er nettopp å gi elevene mulighet til å møte blant annet samtidskunst som de har sterke meninger om, sier Andsnes.
arnstein.olaisen@haugesunds-avis.no
Line Merethe Grinde, skoleelev
VANN-KLANG: Musikk i bassenget gir badeopplevelsen en ny dimensjon for Andrea Lindtner, Line Merethe Grinde, Odd Nordal og Torstein Kristensen.
DELER OPPLEVELSER: Marius von der Fehr er mannen bak kunstinnstallasjonen i Tysværtunets badeanlegg. Han setter stor pris på tilbakemeldingene fra de unge.
VISUELT: Sterke farger og lys skaper spesielle stemninger.
NOE NYTT: Iwo Myrin har laget avstøpninger av skogbunn med gress, mose og blader.

http://www.h-avis.no/puls/bader-i-kunst-1.1678990

Joakim Lund og Liv Sørvaag, mest kjent som billedkunstnere, har gitt seg keramikken i vold i verkstedet til Olaug Braa Wik (i midten). Også Ivar Rudi og Helene Nielsen har luktet på keramikken dette siste året.

Keramisk mangfold

Å tenke fat, krus, maske, skulptur når en pleier tenke bildeflate, er ikke så enkelt. Men det kan læres…

 

Av: Tekst: Trine Styve Varlo Foto: Harald NordbakkenFem, i alt vesentlig bildeskapende kunstnere, meldte seg til keramikkopplæring hos pottemaker Olaug Braa Wik. Hun på sin side satset på å lære noe av dem. For eksempel om å billedlegge sin keramikk.
– Liv Sørvaag arbeider skulpturelt allerede, sier Braa Wik og nikker mot billedkunstneren som bekrefter at hun liker det flerdimensjonale.

Ville lære mer

– Jeg arbeidet noe med keramikk på høgskolen, men ville gjerne lære mer, sier Joakim Lund, som har latt sine karakteristiske øyne bli med over i bunnen av en keramikkskål. Og laget Churchills måneansikt som både flatklemt og mer formfullendt maske.
Ivar Rudi ville lage seg en tromme, men endte med en litt eksperimentell klode, mens Helene Nielsen tok i bruk sjablonger for å få fram sitt ikke-røykbudskap i et gigantisk askebeger.

Inspirasjon

– Noe av bakgrunnen for å gjøre dette er at jeg har eksperimentert meg fram til en begitting (fargesatt tyntflytende leire som kan brukes til å male med) som smelter på steingods. Da får man plutselig helt andre dekormuligheter. Se for eksempel på denne skålen hvor Liv Sørvaag har tegnet inn tynne streker og fått fram et ganske detaljert bilde, viser Braa Wik.
Selv har hun nytt godt av bildekunstnernes rop etter farger. Andre farger enn de hun selv vanligvis opererer med. Hun måtte skape en ny koloritt.
Derfra har den erfarne og produktive keramikeren kastet seg ut i fargekombinasjoner som tidligere har vært nokså fremmed for henne.

Keramiske lidelser

– Tanken var jo at også jeg skulle lære noe nytt og bli inspirert, sier hun fornøyd.
Leiren har ikke alltid vist seg like samarbeidsvillig for de fire billedkunstnerne. Ikke glasurer og begittinger heller. Keramikk har den sære egenskapen at de egentlige fargene først kommer til syne etter brenning.
– Noen overraskelser ble det jo, sier Liv Sørvaag og Joakim Lund.
Siden ikke alle overraskelsene var gode, har den vesle utstillingen som viser resultatet av strevet fått tittelen «Keramiske Lidelser».
Utstillingen åpner i Galleri Gerhard i Haugesund førstkommende søndag og står til 3. oktober.

http://www.h-avis.no/puls/keramisk-mangfold-1.1661817

Publikums filmfavoritt

Morten Tyldum må være en glad mann om dagen. Både publikum og kinosjefer har falt for hans «Buddy».
Publikumsjuryen, som besto av Trond Bekken, Tom Olsen, Elisabeth Hansen, Kari Knutsen og Joakim Lund, valgte seg etter fem dager med intens filmseeing norske «Buddy» til å motta den ettertraktede Publikumsprisen.
Filmen har en gjeng unge entusiastiske skuespillere i de viktigste rollene, og et friskt uttrykk, samtidig som den behandler et tema som angår oss alle – vennskap.
Publikumsprisen er et trykk av haugesundskunstneren Ivar Rudi. Utdelingen skjedde på festpremieren for nettopp «Buddy».

http://www.h-avis.no/puls/publikums-filmfavoritt-1.1638940

Folkets utsendte filmentusiaster

Edsvorne er de vel ikke akkurat de tre mennene og to kvinnene som skal velge filmen som skal få Publikumsprisen. Men de jobber seriøst.

Av Trine Styve Varlo

Å klare å se flest mulig av, og også helst fordøye og vurderer mot hverandre 29 filmer i løpet av en knapp uke, krever store porsjoner filmentusiasme.
– Jeg er kjempeglad i å gå på kino, sier Kari Knutsen som med sine 58 år nok er juryens nestor. Hun var med i juryen også i 1996, og vet derfor en del om hva hun går til.
– Jeg er ofte den eneste på min alder i kinosalen og er med i juryen blant annet for at også stemmen til de som er over den første ungdom skal bli hørt, sier hun, og innrømmer at hun ikke akkurat springer for å få med seg alle thrillerne…

– Film inspirerer

Joakim Lund er blant dem som har kjøpt festivalpass og fått med seg mest mulig film i mange år, og var også med i juryen i år 2000.
– Jeg er nok mest opptatt av europeisk film, men synes det er spennende å måtte se filmer jeg gjerne hadde valgt bort selv. Dessuten får jeg sett filmer her som aldri kommer opp på kino i Norge. Film inspirerer meg også som billedkunstner, og jeg har arbeidet en del med video. Slik blir det mange typer påfyll ved å være med i en slik jury.
Tom Olsen er Star Wars-fans på sin hals, og kan skryte av å ha sett Stars Wars 21 ganger.
– Det gikk så langt at vakten her spurte om jeg hadde fritidsproblemer, sier han.
Tom Olsen har sans for dokumentarer også selv om Hollywood-filmen har den største plassen i hjertet hans.
– Jeg er også av personlige årsaker spent på filmen om Rabinowitz, og gleder meg spesielt til den.
Trond Bekken har i flere år tatt ei ferieuke for å få med seg mest mulig film under festivalen og betegner seg selv som noe over middels filminteressert.
– Filmfestivalen er etter min mening noe av det beste Haugesund har å by på, og jeg skjønner ikke helt at ikke flere går mer på kino denne uka. Her er jo billetter å få kjøpt…
Trond Bekken mener å ha blitt litt frankofil når det gjelder film etter hvert, men liker ofte også andre europeiske filmer, nordiske og ikke minst norske.
– Norsk film har fått et skikkelig løft de siste årene og jeg forsøket å få meg meg alle de nye.
Elisabeth Hansen har ikke fått med seg så mye film på kino de siste årene årene på grunn av en nakkeskade, men har sett utallige metre med videospoler hjemme.
– Jeg er neste altetende, men har problemer med amerikanske tenåringskomedier. Ellers liker jeg godt film som henvender seg til alle, og som ikke er intellektuelt snobbete. Mest gleder jeg meg kanskje til den russiske «Dårekisten», sier det siste jurymedlemmet.
Torsdag må Publikumsjuryen ha sin dom klar.
trine.styve.varlo@haugesunds-avis.no
JOBBER: Disse fem skal velge filmen de tror publikum vil ha mest glede av. Fra venstre: Tom Olsen, Trond Bekken, Kari Knutsen, Joakim Lund og Elisabeth Hansen.

http://www.h-avis.no/puls/folkets-utsendte-filmentusiaster-1.1638893

«Uferdige landskap» signert J. Lund

Joakim Lund, billedkunstner (25), født og oppvokst i Haugesund, vandrer i portugisiske landskap for tiden.

Av Trine Styve Varlo

Lisboa er hans studiested og hans nærmeste landskap. Og nå i mai deltar han på to utstillinger. Den ene er en separatutstilling i Museu de José Malhoa, som var Portugals første statlige billedgalleri og som inneholder landets største samling av romantisk og naturalistisk kunst.
– Utstillingen har tittelen «Paisagens Inacabadas» som betyr uferdige landskap. Jeg har tatt utgangspunkt i museets samling og gjør mine variasjoner over kjente portugisiske verk. Jeg maler bare deler av landskapene. I tillegg har jeg forminsket formatet slik at alle mine seks nye malerier blir presentert i et 10 ganger 15 centimeter- format.
Utstillinger skjer i samarbeid med Kulturministeriet, Det portugisiske instituttet for museer, og ikke minst Museu de José Malhoa i Caldas da Rainha.

Imiterer cello

– I tillegg til maleriene presenterer jeg også en video som heter «Drifting landscapes». Videoen skildrer en togtur i sakte film langs kysten av Portugal, og gir et inntrykk som ligner en akvarell siden bildene flyter over i hverandre. Lyden som ligger ved lager jeg selv med å imitere en cello med stemmen, sier Lund.
Kunststudenten skal også i mai være med på en kollektivutstilling i Galleria Zé dos Bois som er et velkjent galleri i Portugal.
– Et videoarbeid med tittelen «Me as a Japanese Waterfall» er det jeg bidrar med her. En lysboks med et mekanisk rullende vannfall er utgangspunktet. Også her lydlegges arbeidet ved at jeg bruker stemmen som cello.
Joakim Lund har studert videokunst som egen kunstart i Portugal, men arbeider først og fremst med maleriet.
trine.styve.varlo@haugesunds-avis.no
STEIN: Joakim Lund her fotografert mot norsk stein. I Portugal arbeider han nå i frodigere landskap både med maleri og video.

http://www.h-avis.no/puls/uferdige-landskap-signert-j-lund-1.1629449

Inspirert av kinosalen

Han liker ikke å male på store flater, men holder seg til kunst i miniatyrformat. Søndag åpner Joakim Lund sin første separatutstilling i Haugesund Billedgalleri.

Av Kathrine Holt Simonsen

«Beyond Black» er navnet på utstillingen som varer fram til 3. november.
– Maleriene tar utgangspunkt i et figurativt fragment, et utsnitt av et ansikt, som jeg legger på en svart bakgrunn. På den måten konsentrerer jeg meg om et avgrenset område, og maleriet blir dypere, sier Lund.
Inspirasjonen til maleriene har han hentet fra kinosalen. Det mørke rommet og det fargerike lerretet imponerer. Interessen har faktisk vært så stor for denne typen kunst at 24-åringen har studert videokunst som egen kunstart i Portugal.

Miniatyrkunst

Dette medvirker til at Lund skiller seg ut fra tradisjonelle kunstnere her til lands. Kunstnerens sterke samfunnssyn setter også sitt preg på bildene. Flertallet av maleriene er nemlig ikke større enn en gjennomsnitts lommebok!
– Alt blir mindre og mindre i samfunnet i dag. Mobiltelefonene blir stadig mindre, og kommunikasjonen gjør avstanden mellom verdensdelene kortere. Bildene mine gjenspeiler dette, og er en motvekt til 90-tallskunsten, der maleriene gikk til kvadratmeterpris, forteller den unge kunstneren.

Gipsfigurer

Lund holder seg imidlertid ikke bare til bilder og flater. «Beyond Black» byr også på gipsfigurer og pyntegjenstander. Disse representerer henholdsvis en tredimensjonal versjon av maleriene, og noe Lund selv kaller «Det vandrende maleriet». Ved å feste små malerier på brosjer og lignende, blir kunsten en bruksgjenstand som forflyttes i rommet. Derav navnet.
– Det har krevd enormt å jobbe med denne utstillingen. Den er veldig spesiell, og krever derfor det lille ekstra fra publikum. Jeg håper folk er åpne og interesserte, sier Lund om forventningene før åpningen søndag.

Finsk utstiller

Under utstillingen i Haugesund Billedgalleri vil Lunds verker blir stilt ut i hovedsalen. Samtidig vil den finske grafikeren Tuula Lehtinen være representert med en separat utstilling på galleriet.
Tar du et blikk på veggen ved hovedinngangen, vil du også få muligheten til å beskue Lunds hovedoppgave fra Kunstskolen i Bergen.
– Det er en oppgave som reflekterer falskheten i samfunnet. Jeg tok den med, fordi jeg mener den er verd å vise fram, avslutter den ambisiøse 24-åringen fra Haugesund.
UTSTILLING: Joakim Lund åpner denne helgen sin tre uker lange utstilling «Beyond Black» i Haugesund Billedgalleri.

http://www.h-avis.no/puls/inspirert-av-kinosalen-1.1613722

Kunstinstitusjonens selvstendighet på hell

Oslo: Den moderne kunstinstitusjonen er i ferd med å dø ut, mens det estetiske som skjer utenfor kunstinstitusjonen eksploderer.

Av Anne Therese Melbye

Det hevder Anne-Britt Gran som forsker på forholdet mellom kunst og næringsliv.
Ultimafestivalen på Blå i Oslo og UKS-biennalen er eksempler på estetiske uttrykk som blomstrer i nye sammenhenger. En rekke av biennalens verk befinner seg langt borte kunstinstitusjonens tradisjonelle arenaer; på vannet, i luften og i bygården. Om man ikke visste om deres plass i biennalen, ville man ikke engang vite at de var skapt av kunstnere.

Nye arenaer

For noen år siden skapte to kunstnere en slik kunst(ig) handling i vindusutstillingen til Glassmagasinet i Oslo Aktørene bokstavelig talt bodde i en vareutstilling. Her hjemme har vi Joakim Lund som stiller ut sin glassøye-installasjon hos optiker Mülller.
– Mange av samtidskunstnerne søker nye sammenhenger, og alternative kommunikasjonskanaler til kunstinstitusjonen og selvfølgelig et nytt publikum. Noen av disse kunsthandlingene utfordrer også den tradisjonelle motsetningen mellom kunst og kapital, sier Anne-Britt Gran som til daglig arbeider som førsteamanuensis på institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo og på institutt for teknologi og kompetanseledelse ved BI.
Hun peker videre på at den nye generasjon kunstnere er pragmatiske i forhold til hvor pengene kommer fra. De kan derfor drive økonomisk og kreativt vekselbruk mellom kunsthus og næringsliv

Selvstendigheten truet

Det fremste kjennetegnet ved den moderne kunstinstitusjonen er forestillingen om autonomi (selvstendighet). Der kunsten utgjør en selvstendig og selvlovgivende sfære eller en egen institusjon i samfunnet. Med den autonome kunstinstitusjonen siktes det både til de konkrete kunstbygningene, publikum, kritikere, kunstverk, kunstutdannelser og lignende.
– Det er denne selvstendigheten jeg mener blir truet både innenfra og utenfra. Det betyr likevel ikke at de konkrete kunsthusene blir overflødige. De vil bare få nye roller. Både husene og det som skjer inne i dem blir i større grad trukket inn i næringslivets og nasjonalstatens merkevarebygging og kundepleie, mener forskeren.
Gran understreker imidlertid at det fremdeles er mulig å eksperimentere med former og konsepter inne i husene.
NYE ROLLER: Kunstinstitusjonens selvstendighet svekkes. I kjølvannet av det mener forsker Anne-Britt Gran at institusjonene vil få andre funksjoner enn i dag.

http://www.h-avis.no/puls/kunstinstitusjonens-selvstendighet-pa-hell-1.1600960

Glassøyerefleksjoner

– Se så livaktige de ser ut. Og så vakre, utbryter kunstneren Joakim Lund mens han studerer glassøynene som titter på ham.

Av Anne Therese Melbye

Brune, blå, grønne og grå og nyansene imellom. Fargespekteret er stort. Kanskje ikke så rart med tanke på at glassøyesamlingen til Brillehuset Müller i Haugesund teller 350. Disse har Joakim Lund fått lov til å bruke i installasjon «Monovision» som presenteres i utstillingsvinduet i butikken lørdag.

Myteomspunnet

– Grunnen til at jeg stiller ut i et butikkvindu, er fordi jeg ønsker at flest mulig skal se installasjonen. Dessuten er det gøy å stille ut hos en optiker. Folk får gjøre seg opp sine egne tanker om glassøyneinstallasjonen. Kanskje blir noen provosert, men det er ikke intensjonen. Jeg er opptatt av å få fram det vakre, sier Lund, som snakker varmt og lenge om øyet og dets anatomiske oppbygging. Ingen tvil om at kunstneren har bakgrunnskunnskap om det vitale organet.
Optiker Jon Müller gir uttrykk for at han har tenkt mye på om utstillingen vil støte folk. Men føler seg trygg på at det vil gå bra.
– Kanskje kan dette allminneliggjøre det hele. Det er mange myter rundt glassøyet, sier han.
Rundt prosjektet har Lund også skrevet tre historier om dagligdags-glassøye romantikk.
– For meg er det viktig ikke å knuse den mystikken det ligger i å ha et glassøye, men nærmest å underbygge den, sier han.

Det lille maleri

For fire år siden reiste haugesunderen Joakim Lund til Finland for å studere kunst. Han fant da ut at det var kunstens vei han ville gå. Og hele tiden har ansiktet stått sentralt i arbeidene hans. Øynene og munnen i særdeleshet.
– Jeg er opptatt av ansiktet som kommunikasjonssentrum. Det er tross alt innenfor dette feltet at vi møtes. For meg har derfor øynene blitt en naturlig del å ta fatt i, sier Lund
For kunstneren er det ingen tvil om at det er maleriet som er tungvekteren i kunstlandskapet.
– Selv om det kanskje ikke er så populært å jobbe med, er det desto mer viktig å ta vare på tradisjonen, sier Lund som i hovedsak jobber med figurativt maleri.
Eller «det lille maleri» som han selv foretrekker å kalle det. Ikke så rart med tanke på at mange av maleriene hans ikke er større enn 10×15 cm.
I den senere tiden har han også jobbet mye med antikke objekter. Disse bearbeider og tilegner han et figurativt fragment eller moment. Objektene får da ifølge Lund er mer spesifikk identitet, som det bærer med seg inn i framtiden.
For tiden studerer han ved Kunsthøyskolen i Bergen, og forbereder seg nå på eksamensutstillingen i mai.
FORSMAK: Glassøyeinstallasjonen er en smakebit på det Joakim Lund presenterer på debututstillingen sin i Haugesund Billedgalleri i oktober.

http://www.h-avis.no/nyheter/glassoyerefleksjoner-1.1584836

Mannlig replikk

Kvinnene har allerede inntatt Haugesund Billedgalleri. Nå følger også mannfolkene opp.

Av Anne Therese Melbye

Årets sommerutstilling er nemlig viet mannlige kunstnere. Kunstner og tidligere sivilalarbeider ved galleriet, Erlend Briggar Larsen har satt sammen utstillingen som åpner torsdag. Kunstverkene som vises er hentet fra den faste samlingen.

Motvekt

Storsalen er fylt av manneskapt kunst fra 1800-tallet og fram til i dag. Mesteparten av bildene som er valgt ut er figurative. Slik sett blir det kanskje litt ensidig. Men helheten blir likevel ok. Et par nyinnkjøpte praktverk av Knut Rumohr løfter utstillingen. Det som også er bra er at eldre og nyere verk er satt side om side. På den måten kan betrakteren selv se om kunsten har utviklet seg.
Kjente og kjære kunstnere som Ole Frøvig, Fredrik Kolstø og Norvald Valand er selvsagt representert. Sistnevnte har fått en betydelig plass i utstillingen. Kanskje litt i overkant. Det er også verdt å merke seg navn som Håkon Gullvåg og Joakim Lund.
Sammenlignet med utstillingen av kvinneskapt kunst er nok denne litt mer dyster. Den er heller ikke så variert. Men de to utstillingene utfyller hverandre på en fin måte.
– Intensjonen med utstillingen var å lage en mannlig replikk til kvinneutstillingen i galleriets gamle bygning. Det synes jeg Erlend har klart bra, sier gallerileder Martin Worts.
anne.therese.melbye@haugesunds-avis.no

http://www.h-avis.no/puls/mannlig-replikk-1.1556081

Lund antatt i Portugal

Kunstneren Joakim Lund (23) fra Haugesund har fått antatt to fotografier ved en anerkjent portugisisk biennale.

Av Trine Styve Varlo

Lund debuterte i fjor på Vestlandsutstillingen, og har det siste studieåret oppholdt seg i Portugal for videre studier.

De to fotografiene som skal vises på XI Bienal Internacional de Arte de Vila Nova de Cerveira ble tatt under en reise til London tidligere i år, og

Lund er den første nordmann noensinne som er med på denne utstillingen som er et viktig forum for unge portugisiske kunstnere.

Biennalen åpner den 15. august og skal vare til 19. september.
Joakim Lund har sin kunstutdannelse fra Nordiske Kunstskolan i Karleby i Finland, og fra Grafikkavdelingen ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han arbeider med grafikk maleri, blandede teknikker og fotografi.

trine.styve.varlo@haugesunds-avis.no

http://www.h-avis.no/puls/lund-antatt-i-portugal-1.1555011

De velger favorittfilmen

I en hel uke har den lokale publikumsjuryen gått på kino fra morgen til kveld. I morgen kveld får du vite hvilken av årets mange festivalfilmer de mener er den beste.

Av Bjarte Amble

– I år blir oppgaven vanskeligere enn på lenge, for kvaliteten på filmene er svært god, sier juryleder Magnus Berning. Han er journalist i Radio 102, som i ca. ti år har organisert en publikumsjury under filmfestivalene i Haugesund.
Det var stor interesse for å bli med i juryen da lokalradioen annonserte etter deltakere. Hele 24 meldte seg, og Berning hadde derfor godt utvalg da han komponerte en jury med tre personer av hvert kjønn.
– Det er absolutt filminteresserte folk med forskjellig bakgrunn vi har fått tak i, forteller han, og presenterer juryen for Haugesunds Avis under et av de daglige lunsjmøtene:
Bjørg Else Skjoldevik (44) er firebarnsmor, utdannet sykepleier og for tiden student. Hun deler filminteressen med barna sine, og synes det er viktig å la dem få impulser fra film og teater.
Elisabeth Syvertsen (32) er utdannet kokk. – Det var far som vekket min interesse for film, og han var selv med i publikumsjuryen for mange år siden, forteller hun.
Joakim Lund (22) er billedkunstner, og tar gjerne filmen med inn i sitt kunstneriske interessefelt.
Haakon Wheeler (18) går siste året på Steinerskolen i Haugesund, og i den anledning skriver han sin årsoppgave om film.
Marianne Bjørgen (26) var ikke til stede da vi møtte juryen. Hun er selvstendig næringsdrivende i reklamebransjen, og selvfølgelig glad i god film.
– Alle i juryen kan ikke se alle filmene. Det er umulig. Filmene i hovedprogrammet er viktigst, men i tillegg tar vi med filmene i New Nordic programmet og enkelte andre filmer vi har spesiell interesse for. Dessverre rekker vi ikke å se barnefilmene, forklarer Berning.
Han poengterer at det er veldig få dårlige filmer i årets program. Det gjør det mye vanskeligere å velge ut en film som både har gode kvaliteter og som juryen samtidig tror vil bli likt av et bredt publikum.
– Har dere noen favoritter så langt?
– Saving Grace, Billy Elliot, En dag i september, Universets engler, Detektor……., kommer det fra de forskjellige juryfolkene, uten at de dermed kan si om noen av disse vil nå til topps.
I morgen ved middagstider er de ferdige med jobben sin, og fredag kveld deles publikumsprisen ut i Edda i forkant av festpremiere på Aberdeen, filmfestivalens avslutningsfilm.
bjarte.amble@haugesunds-avis.no

http://www.h-avis.no/puls/de-velger-favorittfilmen-1.1514499

Stor rift om jazzkunsten

Randi Eilertsens kunstutstilling har virkelig slått an i jazzbyen.

Av Bjarte Amble

Som offisiell sildajazzutstiller viser hun rundt 50 grafiske bilder i Galleri Hantho. Hvert av motivene kan selges i mange eksemplarer, og etter en rask opptelling i går formiddag anslår gallerieier Karl Johan Hantho salget til ca 160 bilder så langt.
– Det er utrolig bra, og bedre enn fjorårets utstilling. Vi har åpent 12 timer i døgnet og stenger først ved midnatt, og her er folk hele tiden, sier Hantho svært tilfreds. Av de 50 ferdige mappene med fire bilder i hver, er nærmere 40 solgte.
Også kunstneren selv sprudler av glede:
– Dette er helt fantastisk. Jeg er overrasket over at salget går så godt, sier Eilertsen.
Men enda viktigere for henne er de mange positive kommentarene om utstillingen.
– Folk sier at de liker bildene mine, og det synes jeg kjekt, sier hun, og minner om at hun fremdeles har mange eksemplarer å selge av hvert enkelt motiv.

Høvleriet

De tre unge haugesundskunstnerne som stiller ut egne arbeider i Høvleriet er også tilfreds så langt.
– Det var utrolig mye folk innom på åpningen forrige lørdag, og siden den tid har vi hatt jevnt besøk og noenlunde bra salg inntil i går, sier Joakim Lund, som stiller ut sammen med Erlend Briggar Larsen og Lage Opedal. Nå håper de på bra vær og mye folk i byen under avslutningshelgen for årets Sildajazz.

http://www.h-avis.no/puls/stor-rift-om-jazzkunsten-1.1512342

Unge kunstnere inntar Høvleriet

«3» er tittelen på kunstutstillingen som tre unge haugesundere åpner i Høvleriet lørdag.

Av Bjarte Amble

Erlend Briggar Larsen (28), Joakim Lund (22) og Lage Opedal (24) har mye felles. De er venner, er i samme aldersgruppe og er representanter for den kommende generasjons kunstnere i Haugesund. Alle tre er også i gang med, eller har nylig avsluttet kunstutdanning.
Mens jazztoner fyller byen og Høvleriets første etasje, viser de et utvalg av sine bilder i annen etasje. Utstillingen deres hører ikke til selve Sildajazz-programmet, men som tenkende ungdommer vil de dra nytte av at byen fylles med tusenvis av mennesker, og at noen av dem vil vise interesse for bildene deres.
Den yngste, Joakim Lund, debuterte på Vestlandsutstillingen i vår, der han fikk antatt hele ni bilder, hvorav Haugesund Billedgalleri kjøpte det ene. Han har i ett år vært student ved Kunsthøgskolen i Bergen, men tar nå et års pause fra Bergen for å studere kunst ved et nytt, større kunstakademi nær Lisboa i Portugal.
– Jeg liker å jobbe med bilder i små formater. Da er betrakteren nødt til å gå tett innpå bildet, forteller Lund, som i Høvleriet viser tre små bilder i postkortformat. Bildene er utsnitt, der vi kan se et øye, et øre og en munn. Med motivene retter han et noe kritisk blikk på publikums møte med kunsten.
Erlend Briggar Larsen gikk ut fra Kunsthøgskolen i Bergen i 1997, året etter at han debuterte på Høstutstillingen med en kulltegning. Også i 1998 slapp han til på Høstutstillingen. I fjor høst debuterte han lokalt med separatutstilling i Haugesund Billedgalleri.
– Tidligere har jeg arbeidet mest med tegning, med kull, blyant og pastell. Bildene jeg viser på Høvleriet, ca 10 i tallet, er hovedsakelig oljemalerier med utgangspunkt i landskapet på Rødmyr ved Lyngholm i Sveio, der familien har landsted, forklarer Briggar Larsen, som også viser noen landskapsinspirerte kulltegninger.
Han starter gjerne med å male utendørs, men trekker innomhus for å arbeide videre med å gi motivet en forenklet form. Etter kunststudiet tok han siviltjenesten ved Haugesund Billedgalleri.
– Planen er å dra til utlandet for å studere kunst til neste år. Til nå har tiden gått med til å male og ta småjobber for å spe på økonomien, sier Erlend Briggar Larsen.
Nummer tre i rekken, Lage Opedal, gikk i år ut fra Kunstakademiet i Oslo. Han har deltatt på en rekke kollektive utstillinger, sist på utstillingen «Parentes» i Haugesund Billedgalleri i januar. Der bidro Opedal med tolv like skulpturer, hoder som var portretter av ham selv med tittel «Juryen».
I Høvleriet stiller han ut fem store malerier, der han med fotografiets realisme viser motiver han har hentet i et slaktehus.
Til høsten drar den unge kunstneren til Dresden i Tyskland for videre kunststudier.
Om de tre kunstnerne har mye felles, vil utstillingen deres i Høvleriet likevel vise et mangfold i uttrykk og valg av motiver. Utstillingen har åpent hver ettermiddag fra lørdag til og med neste søndag.
bjarte.amble@haugesunds-avis.no

http://www.h-avis.no/nyheter/unge-kunstnere-inntar-hovleriet-1.1511538

Lukkeleg debutant

Joakim Lund frå Haugesund smilte breiast av dei to hundre som møtte fram til opninga av Vestlandsutstillinga i Billedgalleriet i går.

Av Jon Ådnøy

Yngstemann av dei 17 kunstnarane på utstillinga opplevde å bli kjøpt inn av kunstgalleriet i heimbyen.
– Det er klart eg set stor pris på det, seier han til Haugesunds Avis etter opninga. Då har han fått mange kommentarar til maleria sine, både frå kjende og ukjende.
– Somme spør meg om titlar på bileta. Særleg andletet med plaster over munnen ser ut til å vekkja tankar og kjensler hjå mange, seier Lund.
Han var til stades då Vestlandsutstillinga opna i Bergen i januar, og ved opninga i Ålesund i februar. Han har også tenkt seg til Stavanger i mai, når utstillinga skal visast på den femte og siste plassen.
– Eg tenkjer ikkje så mykje på at eg er yngre enn dei andre kunstnarane. Eg føler at eg blir akseptert, seier Joakim. Før helga har han gladeleg brukt litt tid på å visa somme av dei andre kunstnarane rundt i heimbyen.

Heilstøypt

Vestlandsutstillinga er dette året sett saman av Gavin Jantjes, kunstnarleg direktør ved Henie Onstad-senteret på Høvikodden ved Oslo. Han er sørafrikanar, med utdanning frå Tyskland og England, og har lang yrkeserfaring frå England. I fjor var fyrste gongen ein einskild person – ein «kurator» – fekk ansvaret åleine for å laga ein heilskap av arbeid frå ulike kunstnarar.
Tidlegare var det ein fagjury som plukka ut verk av ulike kunstnarar, utan tanke på at det til slutt skulle utgjera ein heilskap.
– Eg tykkjer resultatet i år er veldig bra, seier Bernhard Østebø, som sjølv er utøvande kunstnar.
– Det kan nok henda eg hadde venta litt fleire ting som provoserte. Men når det er sagt, må eg streka under at det er blitt heilstøypt, seier Østebø.
Han meiner at ei kuratorstyrt utstilling er eit gode for publikum. Men for kunstnarar ville det vore ein fordel med juryering.
– Nå er det heilt sikkert mange kunstarleg gode arbeid som ikkje er med fordi dei ikkje passar inn i heilskapen. Særleg for unge kunstnarar er det viktig å få poenga som deltaking på Vestlandsutstillinga ville gi, meiner Østebø, som sjølv har hatt seks arbeid med i tidlegare Vestlandsutstillingar.
Han meiner ei veksling, til dømes annakvart år, mellom kurator og juryering, ville vore ei god løysing.

Mot jåleri

Kunstnaren Elisabeth Gilje frå Karmøy har dei seinare åra ikkje kjent seg særleg tiltrekt av kunstutstillingar. I si tid hadde ho eit arbeid på Høstutstillingen i Oslo.
– Eg tykkjer fort det blir litt jålete. Du skal treffa det som er “in” akkurat for tida. For meg har det vore viktigare å treffa alminnelege menneske med det eg gjer, enn dei som spring på kunstopningar og kjenner dei rette folka, seier Gilje.
– Korleis opplevde du denne Vestlandsutstillinga?
– Eg har sansen for Caroline Kierulf sine trykk. Også Trond Hugo Haugen sine teikneserieaktige bilete appellerer til meg. Kunsten kan med fordel ha noko av leiken i seg, meiner Elisabeth Gilje.
Ho ser godt fordelen med at ein kurator set saman utstillinga.
– Eg trur nok inntrykket av utstillinga blir løfta eit hakk ved den måten å gjera det på. Men samstundes kan det fort bli litt for “riktig”, eller frisert, seier Gilje.
I gamlebygget opna utstillinga “Luftfarer” frå Riksutstillingar. Begge blir hengande to veker.

http://www.h-avis.no/nyheter/lukkeleg-debutant-1.1491800

Debut med klassisk islett

For 22 år siden så han verden for første gang. Siden har øynene, hjernen og hendene jobbet intenst. Joakim Lund har allerede sett nok til å presentere ni malerier på årets Vestlandsutstilling.

Av Trine Styve Varlo

Søndag kommer han hjem til åpning i Billedgalleriet. Vestlandsutstillingen er en vandreutstilling som startet sin reise i Bergen 13. januar i år, og som nå før den kommer til Haugesund har vært i Ålesund og Førde i Sunnfjord. Joakim Lund benekter ikke at det føles godt å ha et slikt solid nærvær på en utstilling som mange regner som en meget viktig arena.
– Kuratoren Gavin Jantjes, som har plukket arbeidene til denne utstillingen, innkalte meg til intervju i Bergen etter at jeg hadde sendt inn en del lysbilder. Han fikk se et vidt spekter av maleriene mine, og endte opp med å plukke noe helt annet enn det jeg opprinnelig hadde sendt inn.
Joakim Lund er den yngste av de femten kunstnerne som passerte kurator Jantjes (opprinnelig
sør-afrikaner) nåløye. Bak seg har han studier i figurativt maleri med Edil Derbitchev, Nordiska Konstskolan i Karleby i Finland, og nå går han på grafikkavdelingen ved Kunsthøgskolen i Bergen. Et kort intermesso hadde han også på Kunstakademiet før han takket for seg. En malerlærer i tjue prosents stilling, var ikke nok til å holde haugesunderen der.
– Tanken er jo at utstillingen skal vise noe av det som skjer i kunsten akkurat nå, uten å foregi å komme med noe utfyllende svar. Jeg synes utstillingen er spennende, og er kanskje spesielt glad i “stigedamene” til gruppen M.I.M ( Marit Thingnæs, Merete Hol Tefre og Inghild Sleire), sier 22-åringen, som var med på åpningene både i Bergen og i Haugesund.
Søndag skal han være i Billedgalleriet, Haugesund Kunstforeningens “hjem”. Og om noen vil snakke med ham om bildene han viser, så er han bare glad for det. For Joakim Lund hører ikke til de bildekunstnere som verken liker å omgås med ord eller mennesker. Han ser det å presentere bildene sine som en spennende “del av jobben”.
Trass i relativt få levde år, har han allerede passert noen vanskelige porter. Han var en av femten utvalgte blant 300 som fikk plass ved Kunstakademiet, men valgte altså å arbeide videre med maleriet alene.
– De sa selv at de ikke kunne lære meg noe, og da bruker jeg heller skoletiden et annet sted og på grafikken som også fascinerer meg, sier han. Mangelen på lærer har slett ikke ført til stillstand i maleriutviklingen hans. Snarere tvert om.
Men utlandet lokker. Det norske kunstmiljøet, som i stor grad ser opp til Amerika og det som skjer “over there”, gir ikke en ramme Joakim Lund befinner seg vel innenfor. Han vil ut.
-Hvorfor ikke tenke globalt når verden banker på? Jeg arbeider med de sorte, brune og røde fargene og er akkurat nå opptatt av skarpe utsnitt i et figurativt formspråk som plasseres i flater. At teksturen, veven i lerretet vises gjennom fargen er viktig for meg. Det skal synes at det er håndverk. Kombinasjonen oljemaling og lerret er min foretrukne, sier han trygt.
Den unge mannen er opptatt av 30-tallets Art Deco og av kubismen. Han er en støver til å tråle antikvitetsforretninger og finne objekter som taler til ham.
– Ved hjelp av sirkler og kvadrater fokuserer jeg et figurativt motiv mot en svart bakgrunn. Formatet 10 ganger 5 centimeter er mye brukt til postkort og fotografier. Jeg liker formatet og bruker det til å få fram mitt eget uttrykk.
Titlene er nokså finurlige: “Mona Lisa Lund med plasterlapp på munn” heter et av de ni.”Jeg ser deg, du ser meg nesten” heter et annet.

Nytt maleri

Mange snakker om at maleriet nå ligger på sotteseng. Snart er det bare konsept-kunsten som teller.
– Jeg tror på å videreføre maleriet. Skape nye rom i det, og vise hvor aktuelt det fortsatt er. Maleriet har lenge vært plassert på en pidestall som den høyeste kunstart, og så er det mange krefter som vil ha det ned akkurat nå. Jeg mener jo at det langt fra er dødt, men det må selvsagt utvikle seg og gjerne i en noe mer vågal og kontroversiell retning, sier Joakim Lund.
Han er fokusert på veien videre. Gleder seg til en tilværelse som et menneske som aldri kan si seg ferdig utdannet.
– Mer og mer kresen blir en etter hvert som teknikken blir bedre. Når en jobber konsekvent skjer det ting i egne arbeider som er spennende, sier Joakim Lund, Vestlandsutstillingens yngste i år.

http://www.h-avis.no/nyheter/debut-med-klassisk-islett-1.1495177